Diskografi: 

Kjøpe CD`en her

Symfoni nr. 13 opus 90
Verket ble komponert i 1983, og urfremført med Oslo Filharmoniske Orkester
i NRK 1985 med Sverre Bruland som dirigent.
Siden har verket vært oppført i USA med The Columbian Symphony
Orchestra i Portland, 1989, og sist med Trondheim Symfoniorkester.
Symfonien er bygget opp av en stor sats, oppdelt i flere avsnitt.
Verket åpner med et kort og energisk motiv som blir avbrutt av et mykt og vart.
Disse to kontrastene utvikler seg med hver sin spesielle egenart.
Symfonien er et monumentalt verk med tydelig forankring i vårt nasjonale tonespråk.
Vekslingene mellom de folketonepregede, melodiøse delene, og de mer fritonale med
kontrasterende rytmikk, gir verket karakter og dimensjon.
Den arkitektoniske oppbygningen er utformet med sans for proporsjoner og særpreg.


Strykekvartett nr. 4, opus 106
Dette verket er spesielt viet det konsentrerte motiviske stoff. Uttrykksmessig har musikken en gjennomgripende innadvendt og sår undertone som formes i en fargerik stemning ved hjelp av effekter som pizzicato og flageolett (overtoner). Johnsen søker ikke de lettvinte veier, men gir seg tid til refleksjon og stillhet mellom hastige bevegelser. Nesten som en koral får verket sin vakre, ettertenksomme avslutning. Verket ble urfremført i 1988 med Gjøvik Strykekvartett.

Blåsekvintett nr. 3, opus 98
Den Norske Blåsekvintett urfremførte dette verket i NRK i 1986. Verket er komponert i en stor sats inndelt i flere avsnitt. Formen i verket er bygget opp etter metamorfose-prinsippet, men i en friere variasjonsform. I dette verket kan man merke påvirking av norsk folkemusikk.

Kjøp CD`en her		 Symfoni nr. 3, ”In memoriam”, opus 26
Symfoni nr. 3 ble urfremført i 1959 av Danmarks Radiosymfoniorkester under Thomas Jensens ledelse, men ble ferdigskrevet i 1957. Med denne symfonien skjedde et markant skille i hans stilutvikling. Hallvard Johnsen gikk fra den nynasjonalromantiske periode til den fritonale stil. Selv om Johnsen var tiltrukket av det atonale tonespråk, foretrakk han å bevege seg på begge sider av grensen. Symfonien fikk tittelen ”In memoriam” – han ønsket å hedre sine foreldre, og skrev denne symfonien til minne om dem, Alma og Sverre Johnsen. Ideen – grunnrisset til verket oppsto under en seiltur med Hallvard Johnsens eldste bror, Thorvald Johnsen. Det blåste opp til storm - naturkreftene tok tak i båten, og meterhøye bølger løftet seg - og sank igjen. De måtte søke nødhavn på Jeløya. Om natten synes han å høre tre toner gjentatt ute i stormhavet. Han skrev tonene ned og viste dem til sin lærer, Bjarne Brustad. Imidlertid ble han rådet til å vente med å gjøre noe med ideen – læreren mente at han fortsatt var for ung. Tjue år etter ble de tre tonene et hovedtema i hans 3. symfoni. Den dramatiske naturopplevelsen ga inspirasjon til tema i symfonien – ”In memoriam”.

Hallvard Johnsen mestrer til fulle det komposisjonstekniske håndverk i denne symfonien, men uttrykte selv at han ikke la vekt på teknikken som sådan. Som han selv uttrykte det: ”Jeg skriver aldri en tone uten at den er følt.”

Symfonien er skrevet i en sats.

Etter urfremføringen kommenterer hans lærer ved Musikkonservatoriet i København, professor Vang Holmboe til avisen: ” Hallvard Johnsens symfoni nr. 3, opus 26, bærer helt igjennom preg av å være en sann musikers verk. Den er komponert av en mann som har noe å si, og som forstår å si det på en teknisk forsvarlig og musikalsk overbevisende måte. Temastoffet og det motiviske arbeid er karakterfullt så vel i innfallende som i gjennomføringen og hele komposisjonen er veldisponert og smukt avrundet.”